kirkehistorie.no
Hovedside | Litteratur&link | Bibelarkeologi.no


Ruin fra Antiokia, der Jesu etterfølgere først ble kalt kristne. I lang tid var dette kristendommens hovedsete


 Edessa, nå Urfa, kjent for kristen misjonsskole og  legekunst. 


 Echmiadzin katedralen i Armenia, først bygd av prins Gregory som lot riket bli kristent på 200-tallet.  Disiplene Thaddaeus og Bartholomew hadde evangelisert i Armenia, og i 17 århundrer holdt den Armenske kirke syvende-dags Sabbat. 


En kristen gravstein i Frunze, Kirkhistan fra 8-13. århundre. Den syriske Østkirken var innflytelsesrik og utbredt til områder som Kina, India, Mongolia, Siberia, Manchuria, Persia, og i Kashak-rikene 


Samarkand, Uzbekistan, var en gang et regionalt hovedkvarter for Den Nestorianske kirke, en del av Østkirken. Her ble syvende-dags sabbaten anerkjent til det 14. århundre . 


Irsk kristent steinkapell fra 600-tallet i Luxeuil, Frankrike. Her  grunnla Columbanus en kristen misjonsskole. 
 


Den keltiske misjonæren Columbanus (543-615) ble hele livet motarbeidet av den Romesk katolske kirke. Bildet viser Bobbio, i Nord-Italia, der han etablerte sin siste kristne skole og bibliotek. Columbanus ble senere erklært som helgen av den katolske kirke, og er kjent som Sankt Columban


Waldensisk pastor-skole høyt i fjelldalene i Angrogna, Nord-vest Italia. 


Waldensiske kristne tilber i en fjellhule i det de blir angrepet av soldater. 


Mange kristne endte sine liv på kjetterbålene som brant i Europa under store delser av middelalderen.

Sabbaten gjennom tidene
- en oversikt over sabbat-helligholdelse fra Kristus fram til vår tid

FJORTENDE ÅRHUNDRE


VALDENSERNE
"At vi skal tilbe kun en Gud, som er i stand til å hjelpe oss, og ikke døde helgener; at vi burde holde sabbatsdagen hellig."
Luther's Fore-runners, 38.
 

INSABBATI
"I flere hundre år ble evangeliske grupper, spesielt valdenserne,  kalt  insabbati  på  grunn  av  sabbat helligholdelse."
Gui, Manuel d'Inguisiteur

BØHMEN - 1310 (tidligere Tsjekkoslovakia)
"I 1310, to hundre år før Luthers teser, utgjorde de Bohemeske brødre en fjerdedel av befolkningen i Bøhmen, og at de var i forbindelse med valdenserne som var i mangfold i Østerrike, Lombardi, Bøhmen, nord Tyskland, Thurigia, Brandenburg, og Moravia. Erasmus påpekte hvor strengt bohemeske valdensere holdt den syvende dag sabbat."
Årmitage, A History of the Baptists, 318; Cox, The Literature of the sabbath Question, Vol. 2; 201-202.
 

NORGE
"Også, i den katekisme som da ble brukt under det fjortende århundre, lød sabbatsbudet således: 'Du skal ikke glemme å holde den syvende dag."'
Sitert fra Documents and Studies Concerning the History of the Lutheran Catechism in the Nordic Churches, (Christiania, 1893) 89.
 

NORGE
"Også prestene hadde ledet folket til å holde lørdag som søndag."
Theological Periodicals for the Evangelical Lutheran Church in Norway, Vol. 1:154.
 

ENGLAND, HOLLAND, BØHMEN
"Vi skrev om sabbatianeme i Bøhmen, Transylvania, England og Holland mellom 1250 og 1600 e.Kr."
Wilkonson, Truth Triumphant, 309.

Tilbake
 

FEMTENDE ÅRHUNDRE


BØHMEN
"Erasmus bevitner at selv så sent som omkring år 1500 holdt  bohememe  ikke  bare  den  syvende  dag samvittighetsfullt, men ble også kalt sabbatianere."
Cox, The Literature of the sabbath Question, Vol. 2: 201-202. Se også Wilkonson, Truth Triumphant, 264.

NORGE (Kirkemotet i Bergen, 22 august, 1435)
"Den første saken angående å holde lørdag hellig. Det hadde kommet erkebiskopen for øre at folk på forskjellige steder i kongeriket hadde forsøkt å holde lørdag hellig. Dette er strengt forbudt - således står det i Kirkeloven -for noen som helst å holde eller anskaffe seg helligdager, utenom de som paven, erkebiskop, eller biskoper utpeker."
The History of the Norwegian Church under Catholicism,
F. Keyser, Vol. 2 (Oslo: 1858), 488.

NORGE, 1435 (Katolsk Provins Konsil i Bergen)
"Vi er blitt informert om at noen folk i forskjellige distrikter innen kongedømmet, har tatt imot og driver med lørdags helligholdelse. Dette er strengt forbudt - i hellige kirkelover - en og enhver å holde dager med unntakelse fra de den hellige pave, erkebiskop og biskoper befaler. Lørdags helligholdelse må heretter under ingen omstendigheter bli tillatt lenger enn det kirkeloven befaler. Derfor, råder vi alle Guds venner utover hele Norge, som ønsker å være lydige mot den hellige kirke, å la dette lørdags helligholdelse ondet være; og deretter forbyr vi under streng kirke straff å holde lørdag hellig."
Catholic Provinejal Council at Bergen. Dip. Norveg, Vol. 7: 397.

NORGE, 1436 (Kirkedroftelser i Oslo)
"Det er forbudt under den samme straff å holde lørdagen hellig ved å avstå fra  arbeid."
History of the Norwegian Church, 401.
 

FRANKRIKE - valdenserne
"Louis XII, konge av Frankrike (1498-1515), som ble informert av valdensernes fiender som bodde i en del av provinsen Provence, om at flere avskyelige forbrytelser ble lagt til deres regning, sendte lederen for etterforskning, og en viss doktor fra Sorbonne for å undersøke denne saken. Idet de kom tilbake rapporterte de at de hadde besøkt alle sogn men at de ikke kunne oppdage noen antydning til disse forbrytelsene som de hadde blitt anklaget for. Tvert imot, de holt sabbatsdagen, fulgte dåps anordningen i tråd med den opprinnelige menighet, lærte sine barn opp i den kristne tro, og Guds bud. Da kongen hørte denne rapporten fra sine utsendinger, sa han ved ed at disse var bedre menn enn han selv eller hans folk."
History of the Christian Church, Vol. 2 (London: 1818) 71, 72.
 

INDIA
"Adskilt fra den vestlige verden i tusen år, var de naturlig nok uvitende om de mange nyheter innført ved kirkemøter og lateranske dekreter.  'Vi er  kristne,  og  ikke avgudsdyrkere,' var deres tydelige svar når det ble forlangt dem at de skulle vise ærbødighet for statuen av jomfru Mana."

Tilbake

Det sekstende  århundre

 

 

 

 


Sort statue av Jupiteromdøpt til St Peter  - fra St. Peters basilica, Roma. 


St. Petersplassen - utformet som et hedensk solhjul. Obelisken er et gammelt fallossymbol og symbol for Orisis, den egyptiske solguden. 


Tiaraen - symbol på pavelig rikdom og religiøs makt. 

Det første korstog begynte i Clermont, Frankrike 27.nov 1095 etter oppfordring fra pave Urban II


Inkvisisjonen - geistlige dømte ufattelig mange til døden fordi de ikke ville underkaste seg den katolske kirke.


Tortur ble flittig brukt under  inkvisisjonen.
 


  Den Romerske biskop, paven, har  i Kirken, i kraft av sitt embede som Kristi stedfortreder og hele Kirkens hyrde, den fulle, øverste og universelle myndighet som han alltid har anledning til fritt å utøve. 

Kirken er apostolisk: den er bygget på varig grunn: "Lammets tolv apostler"(Åp 21,14); den kan ikke ødelegges; den  bevares ufeilbarlig i sannheten: Kristus styrer den gjennom Peter og de andre apostlene som er tilstede i sine etterfølgere,
     paven og bispekollegiet. 

Bilder frawww.tagnet.org/llt etter avtale
Redaktør for Kirkehistorie.no er A.O. Bjørkavåg    redaksjon(a)kirkehistorie.no