kirkehistorie.no
Hovedside | Litteratur&link | Bibelarkeologi.no


Ruin fra Antiokia, der Jesu etterfølgere først ble kalt kristne. I lang tid var dette kristendommens hovedsete


 Edessa, nå Urfa, kjent for kristen misjonsskole og  legekunst. 


 Echmiadzin katedralen i Armenia, først bygd av prins Gregory som lot riket bli kristent på 200-tallet.  Disiplene Thaddaeus og Bartholomew hadde evangelisert i Armenia, og i 17 århundrer holdt den Armenske kirke syvende-dags Sabbat. 


En kristen gravstein i Frunze, Kirkhistan fra 8-13. århundre. Den syriske Østkirken var innflytelsesrik og utbredt til områder som Kina, India, Mongolia, Siberia, Manchuria, Persia, og i Kashak-rikene 


Samarkand, Uzbekistan, var en gang et regionalt hovedkvarter for Den Nestorianske kirke, en del av Østkirken. Her ble syvende-dags sabbaten anerkjent til det 14. århundre . 


Irsk kristent steinkapell fra 600-tallet i Luxeuil, Frankrike. Her  grunnla Columbanus en kristen misjonsskole. 
 


Den keltiske misjonæren Columbanus (543-615) ble hele livet motarbeidet av den Romesk katolske kirke. Bildet viser Bobbio, i Nord-Italia, der han etablerte sin siste kristne skole og bibliotek. Columbanus ble senere erklært som helgen av den katolske kirke, og er kjent som Sankt Columban


Waldensisk pastor-skole høyt i fjelldalene i Angrogna, Nord-vest Italia. 


Waldensiske kristne tilber i en fjellhule i det de blir angrepet av soldater. 


Mange kristne endte sine liv på kjetterbålene som brant i Europa under store delser av middelalderen.

Sabbaten gjennom tidene
- en oversikt over sabbat-helligholdelse fra Kristus fram til vår tid

DET SJETTE ÅRHUNDRE


MENIGHETEN I SKOTTLAND
"I dette siste tilfellet så det ut som at de fulgte en skikk som vi finner spor etter fra den tidlige klosterkirken i Irland ved at de holdt lørdag som sabbat på hvilken de hvilte fra alt deres arbeid." W.T. Skene, Adaman: Life of St. Colomba, 1874, s.96.

SKOTTLAND, IRLAND
"Her ser det ut til at vi ser en hentydning til skikken, holdt i akt i den tidlige klosterkirken i Irland, det å holde hviledag på lørdag, eller sabbaten."
Bellesheim, History of the Catholic Church in Scotland, Vol 1, s.86.

SKOTTLAND - Columba
"Idet han hadde fortsatt sitt arbeid i Skottland i tretti fire år, forutsa han klart og tydelig sin død, og på lørdag, den niende juni, sa han til disippelen Diermit: "Denne dagen kalles for sabbaten, det vil si, hviledagen, og slik skal det sannelig bli for meg, for det kommer til å avslutte mitt arbeid."
Butler's Lives of the Saints, Vol. 1, AD 597, artiele "St Columba," s.762.

COLUMBA (ang. Dr. Butlers beskrivelse av hans død)
Redaktøren av den beste biografien om Columba sier i en fotnote:
"Vår lørdag. Skikken å kalle Herrens dag sabbat begynte ikke før ett tusen år senere."
Adamnan's "Life og Columba" (Dublin: 1857), 230.

ROMA
Omtrent 590, i et brev til Roms befolkning, fordømte pave Gregory de som stod fast på at arbeid ikke burde gjøres på den syvende dag, som Antikrists profeter.
James T. Ringgold, The Law of Sunday, 267.

Tilbake

DET SJUENDE ÅRHUNDRE


SKOTTLAND OG IRLAND
Professor James C. Moffatt, DD., Professor i Kirke Historie på Princeton, sier:
"Det ser ut som om det har vært en skikk i de keltiske menighetene i de tidlige tider, i Irland så vel som Skottland, å holde lørdag, den jødiske sabbat, som en dag å hvile fra arbeid. De adlød det fjerde bud bokstavelig på den syvende dag i uken."
The Church in Scotland, s.140.

SKOTTLAND OG IRLAND
"Kelterne brukte en latinsk bibel som skilte seg fra Vulgata [romersk katolsk bibel] og holdt lørdag som en hviledag, med spesielle religiøse gudstjenester på søndag." Fliek, The Rise of the Medieval Church, 237.

ROM
Pave Gregory 1(590-604 e.Kr.) skrev mot "romerske borgere [som] forbyr at noe arbeid skulle gjøres på sabbatsdagen."
Nicene and Post-Nicene Fathers, second series, Vol. 13:13,1.

ROM (Pave Gregory I, 580-604 e.Kr.)
"Gregory, biskop ved Guds nåde til hans høyt elskede sønner, de romerske innbyggerne: Det har kommet meg for øre at visse menn med en pervers ånd har sådd blant dere fordervede ting og opponert mot den hellige tro, slik at de forbyr at noe kan gjøres på sabbatsdagen. Hva skal jeg kalle dem annet enn talsmenn for Antikrist?"
Epistles, bok 13:1.

ROM (Pave Gregory I)
Han erklærte at, når Antikrist skulle komme, ville han holde lørdag som sabbat.
Epistles og Gregory I  bok 13:1 : Nicene and Post-Nicene Fathers

"Videre, denne samme pave Gregory hadde utgitt en offisiell uttalelse mot en del av selve byen Rom fordi troende kristne der hvilte og hadde gudstjeneste på sabbaten." Ibid.

Tilbake

Det åttende og niende århundre

 

 

 


Sort statue av Jupiteromdøpt til St Peter  - fra St. Peters basilica, Roma. 


St. Petersplassen - utformet som et hedensk solhjul. Obelisken er et gammelt fallossymbol og symbol for Orisis, den egyptiske solguden. 


Tiaraen - symbol på pavelig rikdom og religiøs makt. 

Det første korstog begynte i Clermont, Frankrike 27.nov 1095 etter oppfordring fra pave Urban II


Inkvisisjonen - geistlige dømte ufattelig mange til døden fordi de ikke ville underkaste seg den katolske kirke.


Tortur ble flittig brukt under  inkvisisjonen.
 


  Den Romerske biskop, paven, har  i Kirken, i kraft av sitt embede som Kristi stedfortreder og hele Kirkens hyrde, den fulle, øverste og universelle myndighet som han alltid har anledning til fritt å utøve. 

Kirken er apostolisk: den er bygget på varig grunn: "Lammets tolv apostler"(Åp 21,14); den kan ikke ødelegges; den  bevares ufeilbarlig i sannheten: Kristus styrer den gjennom Peter og de andre apostlene som er tilstede i sine etterfølgere,
     paven og bispekollegiet. 

Bilder frawww.tagnet.org/llt etter avtale
Redaktør for Kirkehistorie.no er A.O. Bjørkavåg    redaksjon(a)kirkehistorie.no