kirkehistorie.no
Hovedside | Litteratur&link | Bibelarkeologi.no


Ruin fra Antiokia, der Jesu etterfølgere først ble kalt kristne. I lang tid var dette kristendommens hovedsete


 Edessa, nå Urfa, kjent for kristen misjonsskole og  legekunst. 


 Echmiadzin katedralen i Armenia, først bygd av prins Gregory som lot riket bli kristent på 200-tallet.  Disiplene Thaddaeus og Bartholomew hadde evangelisert i Armenia, og i 17 århundrer holdt den Armenske kirke syvende-dags Sabbat. 


En kristen gravstein i Frunze, Kirkhistan fra 8-13. århundre. Den syriske Østkirken var innflytelsesrik og utbredt til områder som Kina, India, Mongolia, Siberia, Manchuria, Persia, og i Kashak-rikene 


Samarkand, Uzbekistan, var en gang et regionalt hovedkvarter for Den Nestorianske kirke, en del av Østkirken. Her ble syvende-dags sabbaten anerkjent til det 14. århundre . 


Irsk kristent steinkapell fra 600-tallet i Luxeuil, Frankrike. Her  grunnla Columbanus en kristen misjonsskole. 
 


Den keltiske misjonæren Columbanus (543-615) ble hele livet motarbeidet av den Romesk katolske kirke. Bildet viser Bobbio, i Nord-Italia, der han etablerte sin siste kristne skole og bibliotek. Columbanus ble senere erklært som helgen av den katolske kirke, og er kjent som Sankt Columban


Waldensisk pastor-skole høyt i fjelldalene i Angrogna, Nord-vest Italia. 


Waldensiske kristne tilber i en fjellhule i det de blir angrepet av soldater. 


Mange kristne endte sine liv på kjetterbålene som brant i Europa under store delser av middelalderen.

Sabbaten gjennom tidene
- en oversikt over sabbat-helligholdelse fra Kristus fram til vår tid

DET FJERDE ÅRHUNDRE

ITALIA OG ØSTEN
"Det var stort sett praksis blant menighetene i Østen; og noen menigheter i vest....  For i menigheten i Millame [Milano];... ser det ut som om lørdagen ble holdt høyt i ære.... Ikke så å forstå at menigheten i Østen, eller noen av de andre som holdt den dagen hadde en tendens til iudaisme [Jødedom], men at de kom sammen på sabbats dagen for å tilbe Iesus [Jesus]Kristus sabbatens Herre."
History of the Sabbath, (opprinnelig stavemåte er beholdt) (London: Dr Heylyn, 1636) 2:5, side 73-74.

ORIENTEN OG DET MESTE AV VERDEN
"De urkristne var veldig nøye med helligholdelse av lørdag, eller den syvende dag.... Det er tydelig at alle menighetene i Orienten, og store deler av verden, holt sabbaten som en høytid.... Athanasius forteller oss også at de holt religiøse samlinger på sabbaten, ikke fordi de var smittet av Jødedommen, men for å tilbe Jesus, sabbatens Herre; Epiphanius sier det samme."
Antiguities of the Christian Church, Vol. 2, bok 20, kap. 3, seksjon 1, 66.1137-8.

ABYSSINIA (ETIOPIA)
"I den siste delen av det århundre uttalte st. Ambrose av Milano offisielt at den abyssinske biskopen, Museus, hadde 'reist nesten alle steder i landet til Seres (Kina)'. I mer enn sytten  århundrer fortsatte  menigheten i Abyssinia å hellige lørdagen som det fjerde buds hellige dag."
Migne Patrologia Latina, 17:1131-2., siterer Ambrose, De Moribus Braehmanorium Opera Omnia, 1132.

ARABIA, PERSIA, INDIA, KINA
"Mingana beviser at den abyssinske kristendom (sabbat holdere) i 370 e.Kr. var så populær at dens berømte leder, Musaeus, reiste omfattende i Østen for å hjelpe frem menigheten i Arabia, Persia, India og Kina."
Wilkinson, Truth Triumphant. 308: n. 27.

ITALIA -Milano
"Ambrose, den berømte biskopen av Milano, sa at når han var i Milano, holdt han lørdag, men når han var i Roma holdt han søndag. Dette var opprinnelsen til ordtaket, 'Når du er i Roma, gjør som de gjør i Roma."
Heylyn, The History of the Sabbath (1612)

SPANIA - Kirkemøtet i Elvira (305 e. Kr.)
Kirkelov 26 av Kirkemøtet i Elvira viser at menigheten i Spania på den tiden holt lørdag, den syvende dag. "Når det gjelder fasting hver sabbat: Oppløst, slik at feilen kan bli rettet fra det å faste hver sabbat." Denne resolusjonen fra kirkemøtet står i direkte opposisjon  til de retningslinjer menigheten i Rom hadde lagt ned, nemlig det å befale at sabbaten skulle være en fastedag for å vannære den og gjøre den lite attraktiv for folket.

SPANIA
Av interesse kan man poengtere at i nord-øst Spania, nær byen Barcelona, er det en by som heter Sabadell, i et distrikt som opprinnelig var bebodd av et folk som ble kalt både "valdenses" og "sabbati".

PERSIA - 335-375 e.Kr. (40 år med forfølgelse under Shapur II)
Populære klagemål mot de kristne var: "De forakter vår solgud, de har gudstjeneste på lørdag, de vanhelliger den hellige jord ved å begrave sine døde i den."
Wilkinson, Truth Triumphant, 170.

PERSIA -335-375 e.Kr.
"De forakter vår solgud. Var det ikke Zoroaster, den kanoniserte grunnleggeren av vår guddommelige lære, som innførte søndag for ett tusen år siden til ære for solen og som en erstatning for det Gamle Testamentets sabbat? Jo, disse kristne har gudstjeneste på lørdag."
O'Leary, "The Syriac Chureh and Fathers," s.83, 84.

KIRKEMØTET I LAODIKEA -365 e.Kr.
"Kirkelov 16 - På lørdagen skal evangeliene og andre porsjoner av Skriften bli lest høyt."
"Kirkelov 29 - Kristne skal ikke judaisere og være uten arbeid på lørdagen, men skal arbeide på den dagen; men Herrens Dag skal de spesielt hedre, og, som kristne, hvis mulig, ikke gjøre noe arbeid på den dag."
Hefeles, Couneils, Vol. 2, bok 6
 

KIRKEMØTET I LAODIKEA
"Fra apostlenes tid like til kirkemøtet i Laodikea, som fant sted omtrent året 364, fortsatte helligholdelse av jødenes sabbat, som kan bli bevist av mange forfattere; ja, til tross for kirkemøtets dekret mot det."
Ley, John, Sunday a Sabbath, (London: 1640)163.

Tilbake

Det femte århundre

 

 


Sort statue av Jupiteromdøpt til St Peter  - fra St. Peters basilica, Roma. 


St. Petersplassen - utformet som et hedensk solhjul. Obelisken er et gammelt fallossymbol og symbol for Orisis, den egyptiske solguden. 


Tiaraen - symbol på pavelig rikdom og religiøs makt. 

Det første korstog begynte i Clermont, Frankrike 27.nov 1095 etter oppfordring fra pave Urban II


Inkvisisjonen - geistlige dømte ufattelig mange til døden fordi de ikke ville underkaste seg den katolske kirke.


Tortur ble flittig brukt under  inkvisisjonen.
 


  Den Romerske biskop, paven, har  i Kirken, i kraft av sitt embede som Kristi stedfortreder og hele Kirkens hyrde, den fulle, øverste og universelle myndighet som han alltid har anledning til fritt å utøve. 

Kirken er apostolisk: den er bygget på varig grunn: "Lammets tolv apostler"(Åp 21,14); den kan ikke ødelegges; den  bevares ufeilbarlig i sannheten: Kristus styrer den gjennom Peter og de andre apostlene som er tilstede i sine etterfølgere,
     paven og bispekollegiet. 

Bilder frawww.tagnet.org/llt etter avtale
Redaktør for Kirkehistorie.no er A.O. Bjørkavåg    redaksjon(a)kirkehistorie.no