Denne lille boken er et resultat av mange års studium og detaljerte kildeundersøkelser. J. F. Coltheart, som står for dette arbeidet, hadde muligheten til å besøke forskjellige land for personlig å sjekke gamle manuskripter og opprinnelige kilder til mange av de sitatene som er å finne i biblioteker og museer rundt om i Europa og Østen.

I denne oversikten blir man slått av hvordan Gud, på en fantastisk måte, helt fra Jesu tid, har bevart kunnskapen om Hans hellige sabbatsdag ned gjennom århundrene. Selv om de skrifter som tilhørte martyrene ofte ble dømt til å brennes eller å ødelegges, har informasjon om Kristne som holdt sabbaten, kommet ned til oss enten fra deler av deres skrifter, eller, gjennom skriftene til deres fiender.

Du har kanskje lest om valdenserne, - folket som gjennom flere hundre år er referert til som sabbat helligholdere. De ble ofte kalt for sabbati eller insabbati på grunn av dette. Beskyttet mellom Alpene i Italia, Frankrike og Sveits, stod de i hundrevis av år Roma mitt imot.

Har man privilegiet av å besøke disse vakre dalene, hvor etterkommerne til disse menneskene fortsatt bor i dag, kan man både se noen av deres gamle skrifter samt deres monumenter og tilfluktssteder som var i bruk under de bitre forfølgelsene de erfarte. (Ønsker du å sette deg inn i den både fantastiske og forferdelige historien til disse modige menneskene foreslåes J. Å. Wylie History of the Waldenses eller G. Faber The History of the Ancient Walldenses and Albigenses fra P.O.Box 1, Rapidan, VA 22733, USA eller Email: sales@hpcatalog.com).
Man kan i land som Bøhmen (Tsjekkiske republikk) eller Skottland, meget tydelig følge dokumenteringen av de som holdt seg til sabbaten. I Skottland ble sabbaten holdt helt til det tolvte århundre, og; så langt sør som Abyssinia (Etiopia) ble den syvende dag holdt hellig helt til det syttende århundre.

Gamle historiske dokumenter som indikerer en tidlig tilstedeværelse av kristne menigheter i Østen viser hvor tidlig folk i f. eks. Persia, India og Kina mottok og aksepterte  bibelens sabbat.  Hvis vi tenker  over indikasjonene på apostelen Thomas tilstedeværelse i India, Filip i Etiopia osv., så er det ikke vanskelig å tro Pauli ord (Kol 1,23) om at evangeliet skulle nå alle skapninger under himmelen allerede på hans tid.

I denne lille boken her finnes kun et utdrag av hundrevis av vitnesbyrd og bevis på sabbatens anerkjennelse og utbredelse gjennom tidene. - Og legg merke til at disse ikke representerer jødenes sabbat helligholdelse, men utelukkende sabbat helligholdelse blant trofaste kristne gjennom tidene.

I Jesaja 58,13 ser man et budskap om sabbat-reform hvor folk blir henstilt om å holde 'foten tilbake fra sabbatsdagen' ('fra': i den engelske King James versjonen og i den hebraiske grunnteksten) og slutte med å trampe den ned ved å vanære den. Videre; legger vi merke til ordene i verset før, der det står:

Du skal bygge opp igjen gamle ruiner og gjenreise grunnmurer fra svunne slekter. Da skal de kalle deg den som murer revnene igjen og setter veiene i stand, så folk kan bo i landet. (Jes. 58,12)
Dette sikter til en gjenopprettelse av pakt forholdet mellom Gud og hans folk som var blitt brutt ned.

Endetidens Guds folk er et folk som er kjennetegnet som lojale til dette pakt forholdet fordi det blir sakt om dem at de holder Guds bud (Åp 12,17, 14,12). Åpenbaringens bok kapittel 14 gjør det klart at det evige evangelium, som skal forkynnes over hele verden rett før Jesu annet komme, inkluderer et kall til å tilbe himmelens og jordens skaper. Sabbaten er i seg selv et symbol på det denne skaperen skapte (2 Mos 20,8-11) og kan derfor innrammes i dette kallet om å tilbe skaperen.

Hvorfor påpeker vi dette? Jo, fordi det viser at Guds folk i verdens historiens siste dager er kalt til å 'gjenreise grunnmurer fra svunne slekter.' Vi ønsker derfor at leseren får med seg at sabbaten var, og fortsatt er, en meget viktig del av de mange 'grunnmurer fra svunne slekter' som trenger å bli gjenreist. 'Revnene', som er nevnt i vers 12, har tydelig sammenheng med det pakt bruddet som er beskrevet i Esekiel 22,23-LO (se: 5 Mos 28,15-68 og 5 Mos 32). Pakten er selvfølgelig den evige pakt som Gud har gjort med sitt trofaste folk slik at han kan være deres beskytter, helliggjører, Herre og Gud. Dette er Loven, eller 'Torah', som profetene i det Gamle Testamentet refererte til og som Jesus og hans apostler i det Nye Testamentet henviste til.

Fra Åpenbaringens bok 12,17 og 14,12 ser vi at denne samme pakten er gyldig også helt på slutten av verdens historien. Gud har alltid hatt et trofast folk som er i pakt forhold med ham og det vil han også ha i endetiden.
Kjennetegnet på et slikt lojalitetsforhold er nettopp det å helligholde sabbaten.

Jesaja 58,14 inneholder fantastiske løfter til dem som vil ta opp henstillingen om å mure revnene igjen og leve i et trofast pakt forhold med Herren Gud den Allmektige.

Hvis du vender din fot bort fra sabbaten, så du ikke gjør etter ditt eget velbehag på Min hellige dag, men hvis du kaller sabbaten en stor glede, Herrens hellige dag* for ærefull, hvis du vil ære den, så du ikke følger dine egne veier, og ikke gjør det som er etter ditt eget velbehag, og ikke taler dine egne ord, da skal du ha stor glede i Herren. Jeg skal la deg ri på høydene i landet og mette deg med arven fra din far Jakob. Herrens munn har talt. (Jes. 58,13-14)
                    * Herrens hellige dag' er i bibelen den syvende dag, "sabbaten".